Folk synes sykkelen ser j….g tøff ut!

Kommentarene jeg får på sykkelen min er utelukkende positive sier Roger Dragsten Moe (52). Roger fikk hjerneslag i Februar 2016. Han hadde ikke hatt noen helseproblemer i det hele tatt frem til slaget, det kom som lyn fra klar himmel. – Hjerneslaget kom på bakgrunn av at jeg var i risikogruppen sier han. Overvekt og stress på jobben som taxisjåfør gjorde at blodtrykket steg og jeg fikk hjerneslag. Etter en uke på St. Olav sykehus ble jeg sendt til rehabilitering på Lian – Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering i Trondheim.

På Lian ble Roger tidlig kjent med muligheten for å sykle som en del av rehabiliteringsprosessen. – Jeg ser på det som en fin mulighet til å komme meg rundt samtidig som jeg er i fysisk aktivitet. Jeg var i gang med syklingen ca 1 mnd etter slaget. De på Lian så at dette var noe jeg kunne ha glede av å bruke, så de hjalp meg med å søke Nav hjelpemiddelsentral. Mitt behov var en sykkel jeg kan benytte i ulendt terreng og vi bestemte oss for å søke om en Kettwiesel Evo liggesykkel med Shimano hjelpemotor.

Lian er veldig opptatt av at aktivitetshjelpemidlene de søker på skal bli brukt og at man skal få glede av det. Roger har en opplevelse av at de på Lian blir tatt på alvor og prioritert av Nav siden de ikke søker på sykler før de er helt sikre på at den blir anvendt etter rehabiliteringsopphold. – Jeg setter stor pris på hjelpen jeg fikk av Quality Care og Lian. Muligheten til å prøve ut sykkelen over en lengre periode var fint i min situasjon sier han.

Det er viktig å gjøre en grundig behovsanalyse når man prøver ut hjelpemiddelet. Roger fokuserte på aktivitet og hvordan sykkelen kunne hjelpe han i det daglige. I hjelpemiddeldatabasen til NAV finner man alle prisforhandlede hjelpemidler. Sykkelen Roger søkte på var ikke prisforhandlet på samme måte som standard Kettwiesel liggesykkel, som er på førsteplass i sin klasse. Roger hadde blant annet behov for en annen type motor på sykkel og valgte å søke om dispensasjon for å få denne modellen.

– Det er viktig å ikke fokusere på trening når man søker aktivitetshjelpemidler poengterer Roger. Fokuser heller på hvordan sykkelen kan hjelpe deg i det daglige er tipset han gir andre som skal søke om sykkel. Les mer om søknadsprosessen her.

– Jeg benytter sykkelen til å komme meg på trening, være sosial eller gjøre små ærend. Det er en stor frihet å slippe å ta drosje alle steder jeg skal dra. Jeg sitter i rullestol men kan gå korte avstander på bena. De største fysiske utfordringer er balansen, fatigue (kraftløshet), styrke og utholdenhet.

Når du får hjerneslag som ung, er det så mange rundt deg som rammes, sier Roger.  –Istedenfor å kjøre barna til trening, trenger du selv skyss. Ensomheten jeg har følt på tidligere har blitt mindre, nå kan jeg dra ut for å se fotballkampen til sønnen min i stedet for å sitte hjemme. Sykkelen har vært en viktig bidragsyter til dette. Jeg sykler både om sommer og vinter sier han.

En ting som Roger vil trekke frem som veldig positivt for slagrammede er at sykling er kognitiv trening. – Jeg trener på å oppfatte ting og reaksjonsevnen blir utfordret sier han. Ved å benytte hånd og skulder så vekker jeg bevegeligheten og det er en stor gevinst å hente. Som følge av hjerneslaget har jeg også vesentlig nedsatt hud, muskel og leddsans på høyre side av kroppen.

En ting som Roger vil dele med andre brukere er at sykling med liggesykkel medfører at man er mindre synlig i trafikken. Sykkelen kommer også opp i høy hastighet om du ønsker det. – Jeg sitter veldig lavt og kan være vanskelig å få øye på for bilister og gående. Sykling på gangveier og sykkelveier er å foretrekke, jeg passer godt på å se meg om når jeg krysser veien.

Roger er en engasjert mann og har valgt å gå nye veier etter slaget. Han forteller at han er i gang med en bachelor i bevegelsesvitenskap på NTNU. – Jeg jobbet som håndballtrener i mange år før sykdommen. Etter å ha sett hvilken effekt fysisk trening har på sykdommen, samtidig som jeg måtte få meg ny jobb, gjorde at jeg ønsket å lære mer om rehabilitering. Målsetningen min er å kunne benytte denne utdannelsen til å hjelpe andre som kommer i min situasjon, jeg vil jobbe med rehabilitering sier han.

Roger har også engasjert seg i LHL hjerneslag ung i Trøndelag. Målgruppen er hjerneslagrammede i alderen 18-55 år. – Mange personer blir sittende ensom alene hjemme i etterkant av et hjerneslag sier han. Andre har blitt helt friske og gått videre men har fremdeles utfordringer med traumer. Vi i LHL ønsker å være et møtepunkt der folk som har hatt slag kan prate sammen i trygge omgivelser sier Roger. Kontaktinformasjon  og mer finner du her.

Roger tar seg gjerne langturer med sykkelen. – Folk sa til meg at å sykle til Jøldalshytta i Trollheimen var umulig i min tilstand, men det gikk det også. Jeg planlegger nå å sykle Rallarveien sammen med familien min.

Roger har noen tips til andre som sykler liggesykkel:

• Klikkpedaler. – Jeg har god styrke i ben men har utfordringer med å beregne hvor mye kraft jeg skal bruke. Ofte kunne jeg dra foten min ut av tåhette pedal med strikk. Klikkpedaler og sykkelsko fungerte veldig godt for meg.
• Knastedekk. – Jeg liker å sykle i en lysløype som ligger utenfor huset mitt. Den består av både gress, grus, jord og flis. Knastedekkene gjør at fremkommeligheten min i terrenget blir bedre
• Velg sykkelstier, gangvei og områder med mindre trafikk. – Du sitter lavt i sykkelen og det kan være vanskelig for andre å se deg.
• Gi sykkelen utfordringer. – Sykkelen klarer mer enn du tror.
• Vær føre vàr. – Om du skal på lengre turer i ukjent terreng, ta med deg noen som kan hjelpe deg om noe skulle skje

Roger sier videre at sykkelen har bidratt til at han har kommet i kontakt med nye mennesker og forbindelser og det synes han er veldig interessant. – Jeg deltok blant annet på arrangementet Arctivity i regi av Valnesfjorden helsesportssenter. Sykkelen er en bidragsyter til at jeg kommer i kontakt med andre mennesker

Roger har ingenting negativt å si om sykkelen. – Folk jeg møter på min vei sier den er jæ… tøff, og det er den jo!

Skrevet av:

Petter Arne Overå, Ergoterapeut Quality Care